INNHOLD
Vi vil oppdatere denne seksjonen etter hvert som programmet blir klart.
​
Målet vårt er å tilby noe for enhver smak, og at det samtidig skal bidra til en bedre forståelse av samisk kultur. Gjennom en to-dagers festival skal deltakerne kunne oppleve film, musikk, utstilling, fagprogram, og et eget pedagogisk program for barn.
Det er viktig at vi festivalen har et tverrfaglig og pedagogisk tilbud for barn og unge. Dette oppnår vi gjennom et samarbeid med Mari Helander, leder ved Tøyen samiske barnehage, og Anne Lise Johansen-Swart som er aktuell som medforfatter av bøkene Samiske stemmer i barnehagen og Samiske stemmer i skolen (Cappelen Damm, 2023).
Det har også vært viktig å inkludere de mange kvalifiserte kreftene vi har her på Notodden og i Øst-Telemark. Vi får bidrag fra Signe Eira som har sjøsamisk og reindriftssamisk bakgrunn fra Finnmark og har de senere år vært bosatt i Hovin i Øst-Telemark. Hun vil lære barna å bygge mini-lavvoer på ca 20 cm i diameter. Dette kan sees på YouTube-videoene, slik at vi flere får lært om denne aktiviteten.
I samarbeid forsker Michelle Tisdel ved Nasjonalbiblioteket, som framhevet Elsa Laula Renberg i den nylige antirasistiske utstillingen «Din pust, din stemme» på Oslo Bymuseum, utarbeider vi også en Vandreutstilling mot samehets. Her viser vi barn, unge og voksne på Notodden hvordan de kan motvirke rasisme og hets mot samer i dagens Norge, med vekt på hvordan man hver dag kan skape endring gjennom å bidra på Facebook og andre sosiale medier.
I utstillingen vil det også bli vist den sentrale samiske rollen gjennom århundrer, fra bysantiske skribenters omtale av «skridfinner» på 500-tallet til Snorres omtale av samiske Snøfrid. Ifølge de norske kongesagaene ble hun Harald Hårfagres favorittkone, og hun fødte ham fire sønner, etter at de møttes i en gamme ved Tofte kongsgård i Gudbrandsdalen.
Nyere arkeologiske funn viser noaide-staver fra 900-1000-tallet i Rauland i Vest-Telemark, noe som omtales i en forskningsartikkel i 2023. Vi vil ha innslag fra samiske Berit Rongsjord fra Atrå. Hun er etterkommer av Jomafjell som kom til Tinn for å drive reindrift på slutten av 1800-tallet og vil fortelle om den samiske innflytelsen i Øst-Telemark, mens andre vil fortelle om situasjonen i Vest-Telemark.
Det har vært viktig for oss å sikre full likestilling, derav at vi har en overvekt av kvinnelige artister og bidragsytere. Telemarken Samieen Festivaale er da også bygget på arbeidet og bakgrunnen til tre samiske kvinner i Øst-Telemark, Berit Rognsjord, Signe Eira og Inger-Lise Kansa Olsen.
​
Ståle Mortenson er den fremste reinjegeren på Blefjell. Han er etterkommer av den samiske nestoren Daniel Mortenson, som ledet det store samiske møtet i 1917. Mortenson har gård i Hovin, og han vil også bidra til festivalen i form av gårdsprodukter.
Ikke mange, verken blant samer eller andre nordmenn, er klar over denne langvarige samiske innflytelsen på Telemark og Sør-Norge (sør for Røros). Og Telemark er sentral i den norske nasjonsbyggingen. Derfor vil det være overraskende og debattskapende for mange med en samisk festival i hjertet av «den norske nasjonalbyggingens mytologiske fylke», Telemark.
